I en tid der livene våre stadig blir mer digitale vil tallene i rapporten overraske mange og de aller fleste på foreldremøtet vil se dette som et godt tegn. Men før en legger barna og spretter champagnen kan det være greit å prøve å tolke tendensen.
Starten på *slutten* for sosiale *medier*?
Rapporten viser til at 48 prosent av norske niåringer bruker ett eller flere sosiale medier i dag, mot 51 prosent i 2020. Blant 10-åringene har tallet gått ned til 56 prosent, mot 65 prosent for to år siden.
Ser vi på medietrender over tid er det vi voksne som adopterer barnas medievaner og ikke omvendt. Når 9- og 10-åringene velger å bruke mindre tid på sosiale medier kan man derfor spørre seg om denne tabellduppen varsler begynnelsen på slutten for sosiale medier. Uansett hvor fristende det er å la scenarioet få leve litt, velger jeg kjapt å ta livet av den tolkningen. Tendensen er likevel interessant.
Medietilsynet har forhørt seg om de 30 mest brukte sosiale mediene blant barn og unge.
Når det gjelder tallene 48 prosent og 56 prosent er disse derimot beregnet ut fra kun 14 av de 30 plattformene, nærmere bestemt Snapchat, Instagram, Tiktok, Twitter, Discord, Facebook, WhatsApp, Viber, Yubo, Tumblr, Tellonym, Yolo, Reddit og Telegram.
Som man ser er tjenester som Roblox, Teams og YouTube fjernet fra ligningen. Disse er sosiale medier mange 9-11-åringer bruker i skole og fritidssammenheng. I samme undersøkelse oppgir 90 prosent av 9-11-åringene at de bruker YouTube. Hadde disse tjenestene vært inkludert ville tallet med andre ord vært over 90 prosent, og mest sannsynlig tett på 100% om man hadde saumfart hver app, spill og dataprogram barna har tilgang på og som kan klassifiseres som et «sosialt medium».
Så hvorfor operer Medietilsynet med disse tallene? Jo, fordi nedgangen tilsynet påpeker gjelder noen spesifikke tjenester som vi vet er populære blant både unge og voksne i Norge. Og det er her det blir matnyttig.
I alderen 9-11 år er 24 prosent på Snap, mot 44 prosent i 2020. Det er nesten en halvering! 40 prosent er i dag på TikTok, mot 54 prosent i 2020. Dette er en markant nedgang i bruk av plattformer vi vet er veldig populære, og som stiger i bruk hos eldre målgrupper. Hvorfor faller bruken av some-tjenester vi vet barna digger?
Barna har fått *hverdagen* sin tilbake
Fra 2020 til 2022 har vi vært igjennom en viktig samfunnsendring. Vi har åpnet samfunnet for barna igjen. I 2022 slapp korona taket. Barna slipper karantene og isolasjon. Svømmehaller, trampolineparker og fritidstilbudene er åpne igjen. Barna våre har generelt rett og slett ikke lenger like mye tid til å se på TikTok-videoer som i 2020, og også mindre behov for snappe med venner man igjen får møte fysisk på skolen og på fotballbanen.
TikTok blokker *unge* brukere
Et annet viktig element er at plattformene selv tar grep for å holde de yngste unna plattformene sine. Dette gjør de primært for å unngå å bli tatt for direkte markedsføring mot barn, og for å slippe å tilpasse teknologien til de strenge personvernskravene satt for barn i USA og EU. I løpet av bare tre måneder i 2021 kastet TikTok ut over 7,3 millioner brukere som algoritmene mente var under 13 år. Dette påvirker opplagt hvor mange 9-11-åringer som bruker tjenesten.
Foreldres *kunnskap* kan spille inn
Direktøren i Medietilsynet, Mari Velsand, understreker at man ikke vet hva som skyldes nedgangen, men at det kanskje tyder på at foreldre holder mer igjen på når barna får tilgang til sosiale medier.
Om dette stemmer kan vi håpe det er et tegn på økt kunnskap om de gjeldende appene hos foreldregenerasjonen.
Økt kompetanse gjør det enklere å kommunisere med egne barn, og det er mye større sjanse for at barna respekterer grensesettingen når de opplever at foreldrene faktisk har litt peiling på det de snakker om.
I samtale om barns sosiale medier er det viktig å konkretisere dialogen rundt hver enkelt tjeneste, og ikke kun skyve «skjermtid» og «aldersgrenser» foran seg som unnskyldning for å ikke sette seg god nok inn i tjenestene barna ønsker tilgang til.
Barns ytrings- og *informasjonsfrihet*
Man kan med andre ord utvilsomt tolke positive tendenser ut av nedgangen i bruk av TikTok og Snap blant de yngste målgruppene. Barna har fått sin fysiske hverdag tilbake, plattformene begynner å ta barnas sikkerhet noe mer på alvor, og vi aner forhåpentligvis et kunnskapsløft i foreldregenerasjonen.
Samtidig er det viktig å se utviklingen fra den andre siden. Om man vil eller ikke blir verden stadig mer digital. De nevnte tjenestene har ikke kun negative sider. Det er også barnas foretrukne plattformer for ytring og informasjon.
Ferske tall fra vårt eget ungdomspanel viser at unge målgrupper ikke bare foretrekker TikTok som underholdningsplattform, men også for kreativ utfoldelse og læring.
Når det overordnede målet er å trygge barna og gi dem nødvendig digital kompetanse, er utestenging en relativt banal strategi. Litt som å forebygge drukning ved å nekte barn tilgang til bassenget. Om utestengingen i tillegg svekker barnas ytring- og informasjonsfrihet står man overfor et dilemma vi er nødt til å veie opp mot de reelle farene vi påstår vi beskytter barna mot ved å hindre dem tilgang.
Norske barn rapporterer at de føler seg trygge på nett. Norske foreldre rapporterer derimot at de er mer bekymret for barnas møte med internett, enn podens møte med alkohol. Det henger ikke på greip med noe eksisterende statistikk, og understreker kun det gamle faktum: Det man kan minst om, er det man frykter mest.
Kunnskap og interesse om barnas foretrukne digitale plattformer og tiltak som styrker barns digitale kompetanse bør dermed være viktigere enn å nekte dem tilgang på plattformene de kan ytre seg, være kreative, bygge vennskap og hente viktig læring og samfunnsinformasjon.
Denne kronikken er også publisert hos Kom24:
